Russekos
Jeg har blitt spurt om Eiddwen på Ibiza var min første opplevelse med jente. Det var det ikke. Min debut med jente var på siste året på gymnaset, eller videregående som det nå er døpt om til med reform 94. Det har jeg forklart til så mange nå at jeg like godt kan skrive den ned en gang for alle. Jeg var russ i 1994, OL året. Det er ikke vanskelig å huske. Det var en lang kald vinter
Tradisjonelt hadde russen der jeg bodde russekro på en pizzarestaurant hver onsdag. Det var som regel en del der, men ikke noe overstadig beruselse. Det meste gikk for seg i rolige former. Vi samlet oss ammen for å være sosiale med hverandre. Det var det hele. At vi fikk litt rabatt på utvalgte pizzaer, gjorde heller ikke noe. Pizzastedet fikk sikkert mer enn godt nok kompensert for all brus og øl de solgte som de ellers aldri ville fått solgt. Jeg pleide som regel å komme litt etter de andre, jeg var på trening først. En kveld, jeg tror det var i oktober tror jeg, ble jeg sittende ved siden av en av skolens utvekslingsstudenter, Gwendolynn eller Gwen fra Arizona i USA. Hun var en søt rødhåret jente, av utpreget irsk herkomst. Hun var omtrent på min høyde, men med litt større rumpe, mage pupper og lepper. Den gangen var ikke engelsken vår så veldig god, men vi klarte nå å snakke sammen. Jeg må innrømme at det var vanskelig å holde en samtale på engelsk, med nesten bare norske ungdommer til stede. På denne russekroa var vi vel 6-7 elever rundt mitt bord, og tilsvarende på et par andre bord. Samtalen rundt bordet vårt kom, som vanlig over på film, den gang var det enten voldelig video, eller kino. Og en av filmen som vi snakket om var” Fried Green Tomatoes” basert på boka “Fried Green Tomatoes at the Whistle Stop Cafe”. Den het “Stekte grønne tomater” på norsk, og var en populær film. Ikke alle forstod den gang at dette var en lesbisk kjærlighetsfilm i tillegg til å være et bisart krimdrama der sheriffen ble lurt til å spise liket han lette etter. Både jeg og Gwen mente at det var et lesbisk drama, mens et par andre jenter rundt bordet ikke kunne skjønne det. Det var ikke noen krangel, bare at ikke alle tok hintene i filmen. Ingen rundt bordet vårt hadde noe imot lesbisk kjærlighet som sådan, det var bare at de ikke skjønte den dimensjonen i filmen. Jeg husker ikke hvordan det skjedde, men Gwen og jeg, som satt ved siden av hverandre, begynte å kysse, med tunga, stort sett bare for å vise at det slettes ikke var noen big deal. Det var aller første gang jeg tungekysset en jente. De andre jentene rundt bordet bare lo litt høyt, sånn støyende russelatter, som bare blandet seg med latter og moro på de andre bordene. Det jeg merket var at å kysse Gwen, faktisk var en deal. Det var annerledes og faktisk ganske ok å kysse henne, og kysset varte nok bittelitt lenger enn begge hadde tenkt. Av en eller annen bisarr grunn husker jeg at samtalen så dreidde inn på den filmen ALLE måtte høsten 1993 – Jurassic Park.
Russebil var en greie også på 90 tallet, og det var noen busser, men noe store konsepter og temaer var ikke en greie. Jeg gikk på et gymnas, det som er studiespesialisering i dag, og jeg var rødruss, med rød russedress, og med rød russebil. Russebil var egentlig ganske lett. Vi bare kjøpte en ferdig Volkswagen Transporterbuss fra ca 1980. Alt vi trengte var å dra av reklameklistremerkene og male over et nytt strøk med rødmaling. Alt fiks ferdig, i teorien. Gwen, jeg og 5 andre jenter var sammen på russebilen, omtrent de samme som satt rundt bordet og spiste pizza som nevnt over. Vi hadde dugnad på russebilen en lørdag på senhøsten, for selv om bilen i teorien var ferdig, så måtte vi gjøre noen forbedringer, og noe skadeoppretting inni bilen. Dette gjorde vi på låven til en tante til en av oss. Vi hadde ikke vinterdekk, og ikke noe behov for å kjøre før vinteren var over, men vi ville ha ting klart når den tid kom. Jeg tror det var fordi påsken kom tidlig, og at OL ville ta litt tid. Jeg skulle uansett være med på noen dansenummer under OL. Gwen og jeg ble værende i bilen, i låven etter at de andre måtte reise for å gjøre noen endringer på selve interiøret. De andre skulle hente et sete et par mil av gårde, fordi det ene setet i bussen var ødelagt. Mens vi holdt på og hadde jobbet oss nesten ferdig, kom the stille fra Gwen. “That kiss??” Jeg frøs til, og trodde hun mente det var feil. Men hun fortsatte, med å si at det likte hun. “I kinda liked that”. Jeg svarte henne med at jeg også likte det. Både hun og jeg hadde klint med gutter på andre fester, og ble helt sikkert sett på som hetro av alle. Men mens vi sto på knærne baki russebilen, så ble det helt usagt at det ville vi gjenta, og kysset hverandre lett, deretter mer krevende. Vi begynte å ta på hverandres ansikt, og holde rundt hverandre mens vi regelrett tenåringsklinte. Jeg kjente en forsiktig hånd utenpå genseren, og lot henne kjenne på meg, og tok det som en invitasjon til å kjenne på hennes også. Vi klinte lenge, og fniste en del, mens vi befølte hverandre utenpå klærne. Men etter hvert begynte vi å løfte opp genserne og befølte hverandre på innsiden av genserne og etter hvert også på innsiden av BHene. Vi kledde ikke på noe tidspunkt av hverandre, bare klinte og befølte. Etter en stund med slik deilig, nervøs og prøvende klining åpnet jeg knappen og glidelåsen i buksa til Gwen, og akte hånda ned i trusa hennes, og rotet litt hjelpeløst rundt i hårene før jeg traff tappen. Jeg kjente hun var våt, og den lille tappen var hard som en ert. Jeg kilte tappen hennes mens vi fortsatte å kline, og hun ble veldig urolig og tungpustet etter hvert, og hun kom faktisk av det. Det hadde jeg aldri trodd, og det tror jeg ikke er spesielt vanlig i slik setting heller, men som hun senere betrodde meg, så hadde hun onanert ganske mye fra hun kom i puberteten, og var vant til å komme. Hun holdt deilig rundt meg da hun kom, og en stund etterpå. Vi fniste og lo av opptrinnet. Av en eller annen grunn stoppet vi der, hun var ikke nedi buksa mi, og ikke ba jeg henne om det heller. Vi fortsatte med oppgaven på bilen, og var ferdige med opptrinnet da de andre kom tilbake med setet.
Vi hadde en veldig dyktig turarrangør i russestyret, en ordentlig kjekkas, de fleste så langt etter, men han var litt sosialt feilkoblet og skjønte ikke hvor populær han egentlig var. Synd for han. Men han arrangerte en del russeturer, både for vår skole og i samarbeid med andre skoler. Han arrangerte også en russetur med Color Lines legendariske danskebåt Christian IV fra Oslo. Gwen ble med, men det var ikke helt rett fram. For det første var hun ett år yngre enn oss andre. Det hadde noe med utvekslingsprogrammet å gjøre. For det andre hadde hun som amerikaner og skoleelev ikke visum til Danmark, bare til Norge. Men dette her var lenge før 11 september 2001, og pass var det ingen som trengte fra Norge til Danmark. Alt vi måtte ha var oss selv. Hun hadde for eksempel ikke lov til å handle øl, eller drikke øl, men siden hun var med oss, var det ingen som tenkte på å kontrollere den ene jenta. Hun bare holdt kjeft når hun så en uniform og det var det. Helt tilfeldig ble det til at jeg og Gwen skulle dele lugar, og vår kjære råkjekke arrangør hadde skaffet dobbeltlugarer til de som ville ha det, min mor betalte det ekstra. Jeg fikk dessverre aldri pult han, men somsagt, han var kjempekjekk, men sosialt utilpass. Sist jeg snakket med han, var han like kjekk, og jobbet som skikkelig nerd med noe data. For de som ikke husker det, Color Line hadde en ferge som var en nattferge til Fredrikshavn/Hirtshals. Ferga brukte hele natten på turen ned, altså seilte sakte over og ventet utenfor havnen også til passasjerene våknet. Da vi reiste var det Christian IV som var fergen, men den ble byttet ut med Color Festival rett etter at vi var på tur. Det var ikke noe poeng i å ligge til havn før åpningstid i baconbutikkene på land. Hjemseilasen var dagseiling.
Buss var ordnet også, så vi busset til Oslo. Da vi kom om bord, og fikk utdelt lugarnøkler, dro vi på lugaren med det samme. Vi skiftet til festantrekk stort sett med det samme. Dette var midtvinters, så vi var kledd for den kalde 1994 vinteren. Jentene hadde blitt enige om kjoler, noe som stort sett passet bra, de fleste hadde jo det etter jul og nyttårsfeiring, så ingen trengte å kjøpe noe nytt. Kanskje ikke alle husker kjoler fra 1994, men om jeg sier Liz Hurleys kjole fra premieren til “Fire bryllup og en gravferd”, Whitney Houstons video og megahit “I will always love you”, eller Kate Moss sin enkle grå knelange kjole, så skjønner de fleste hvor jeg vil. Første sesong av Friends ble også spilt inn i 1994. Både Gwen og jeg hadde kjoler som var langt billigere, men etter****g av av eksemplene jeg nevnte. Slik det er i 2023 også. Vi fikk se litt hud på hverandre og smilte mer enn vi var blyge av det, men vi hadde ikke tid til noe der og da. For fest ble det selvsagt, og det ble hard fest for mange. Jeg trente ganske mye den gangen, og var litt forsiktig med hvor mye jeg drakk, men bare litt forsiktigere. Gwen, som kom fra USA og 21 årsgrense hadde ikke drukket noe alkohol før og var også litt forsiktig. De fleste av oss norske hadde vel drukket fra vi var 15-16. Lugarvorspiel var det selvsagt og like selvsagt litt å spise, og enda mer selvsagt den legendariske baren/danseområdet på båten. Slik var den tilfeldigheten at vi to litt forsiktige satt sammen, litt i utkanten av drikke/danseområdet. Det manglet ikke på tilbud fra fulle menn, verken på vår alder eller våre fedres alder, og danse gjorde vi selvsagt, men vi ble nå sittende å snakke om ting som opptok oss der og da, også sammen med andre. Jeg kjente en viss spenning av å sitte så tett med Gwen, og vi smilte mye til hverandre. Innimellom kjente jeg hennes hånd på låret mitt, og jeg hadde også en hånd på hennes. Vi holdt hverandre litt diskret i hendene også. Vi sa en masse til hverandre uten å si et ord. Da folk begynte å gå tilbake til lugarene, noen til sin egen, og noen til andres lugarer, gikk vi tilbake til vår lugar. Sammen. Vi låste oss inn, og låste døren bak oss, og ting sa pang.
Vi møtte hverandre i et meget hett kyss, uten hemninger, og med stor iver. Vi hjalp hverandre fort av med kjolene, skoene, strømpebuksene og resten. Alt ble liggende i en rotete haug på gulvet. Og vi dumpet ned på senga. Endelig fikk hendene komme uhindret til, på huden, mens vi råklinte og rullet nakne rundt i senga. Jeg grep om hennes pupper, og hun om mine. Vi trengte ikke å si noe. Vi visste at dette var første gang for begge, og vi hadde ikke noe å bevise. Vi ville ikke bli forstyrret, og vi hadde ikke sett noe stereotyp pornofilm som mer enn foreslo hva vi skulle gjøre. Alt bare skjedde, og vi nøt det. Vi fingret, og slikket pupper, lekte med fingrene over hverandres kropper, vi gned oss mot hverandre, og ja, vi slikket hverandre, og den dag i dag synes jeg rød busk er vakrere en naken mus. Vi klarte å få hverandre til å komme opptil flere ganger og vi var lykkelige.
At det ble lite søvn spilte liten rolle, mens vi var trøtte fordi vi hadde hatt oss, var ikke noen forskjell fra de som var trøtte fordi de hadde festet. Unge mennesker kommer seg lett. Noe program i land hadde ikke vår kjære arrangør laget. Det hadde vært temmelig bortkastet på en sånn gjeng. Noen dro på kneiper, andre dro på baconbutikker, og noen dro litt inn i Danmark. Hver sin lyst. Jeg var i kneipegjengen. Gwen ble med noen som skulle inn i landet, helt uten papirer på hvem hun var, og selvsagt helt ulovlig. Seilingen hjem var en trøtt affære med mange slitne elever og andre baconturister som hadde festet hardt kvelden før. Og i bussen på vei hjem, da sov jeg og Gwen i hverandres armer.
Etter OL og etter påske, ble det en del russetreff i Oslo-området, og det hente mer enn én gang at vi lurte oss litt vekk for å kline og kna. En gang på Tryvann, var bilen vår parkert helt i utkanten, og godt inne blant flere. Vi klarte igjen å snike oss vekk, og både kline og kose, med fingrene.
Gwen ble etter hvert sammen med en annen av kjekkasene fra russekullet, og de var sammen helt til han dro på befalsskolen i juli. Han jobbet i forsvaret noen år vet jeg. Hva jeg vet mer er at når vi har hatt gjenforeningsfester, noe vi har hvert femte år, med godt frammøte, så har Gwen kommet over noen ganger, og de to har knullet som kaniner en ukes tid, det på tross av at begge er gift. Hun har bosatt seg i Boston-området, med en godt betalt jobb i forsikringsbransjen.
Jeg ble i slutten av russetiden sammen med han som skulle bli min første mann.
Russetiden slutta 18. mai den gang. Noen dro på russeturer i ferien, men på eget initiativ. Min siste gang med Gwen var en gang i midten av juni, helgen før St. Hans, både hennes type og min type var bortreist, og det var også mine foreldre. Jeg hadde også dansefri. Jeg skulle egentlig ikke ha det, men jeg hadde alt da fått litt betennelse i kneet og hadde dansenekt, og gomlet NSAID. Jeg hadde mest lyst å arrangere en hjemme alene fest, men av forskjellige grunner kunne ikke det skje. Derimot så var det helt greit for Gwens vertsfamilie at hun overnattet hos meg. Vi hadde ikke dårlig tid, så vi koste oss med mat, helt sikkert Taco, men det husker jeg ikke. Vi så på en romantisk film, og gikk til sengs tidlig, men det ble en lang natt. Alt gikk rolig for seg, ikke noe frenetisk som på båten, det hele var bittersøtt, for vi visste begge at dette var siste gang. Vi elsket og gråt, koste med hverandre, trøstet hverandre og elsket igjen. Det var siste gangen jeg så henne, før en gjenforeningsfest 10 år senere. Vi hadde brevvekslet en stund, men vi gled fra hverandre. Jeg fikk snakket med henne på både 10 års festen og 15 årsfesten, men jeg forstod at hun var mer opptatt av han hun var sammen med på slutten av russetiden, og jeg var dessuten begynt å bli ganske stor på 15 årsfesten. Hun var derimot blitt veldig trent, og drev med organisert triatlon. Jeg tro ikke hun likte det hun så.
Dette ble mer melankolsk enn jeg hadde tenkt, og når jeg tenker etter, er det mange jeg savner fra den tiden, meg selv inkludert. Ved siste jubileum så jeg hvordan folk så på meg både overrasket og med litt avsky, så jeg vet ikke om jeg kommer til å dra på neste fest. Den skal arrangeres mest sannsynlig neste høst.
Ansvarsfraskrivelse: For anonymisering kan det hende at personsnavn og stedsnavn er litt justert, eller kanskje de ikke er det.
Tradisjonelt hadde russen der jeg bodde russekro på en pizzarestaurant hver onsdag. Det var som regel en del der, men ikke noe overstadig beruselse. Det meste gikk for seg i rolige former. Vi samlet oss ammen for å være sosiale med hverandre. Det var det hele. At vi fikk litt rabatt på utvalgte pizzaer, gjorde heller ikke noe. Pizzastedet fikk sikkert mer enn godt nok kompensert for all brus og øl de solgte som de ellers aldri ville fått solgt. Jeg pleide som regel å komme litt etter de andre, jeg var på trening først. En kveld, jeg tror det var i oktober tror jeg, ble jeg sittende ved siden av en av skolens utvekslingsstudenter, Gwendolynn eller Gwen fra Arizona i USA. Hun var en søt rødhåret jente, av utpreget irsk herkomst. Hun var omtrent på min høyde, men med litt større rumpe, mage pupper og lepper. Den gangen var ikke engelsken vår så veldig god, men vi klarte nå å snakke sammen. Jeg må innrømme at det var vanskelig å holde en samtale på engelsk, med nesten bare norske ungdommer til stede. På denne russekroa var vi vel 6-7 elever rundt mitt bord, og tilsvarende på et par andre bord. Samtalen rundt bordet vårt kom, som vanlig over på film, den gang var det enten voldelig video, eller kino. Og en av filmen som vi snakket om var” Fried Green Tomatoes” basert på boka “Fried Green Tomatoes at the Whistle Stop Cafe”. Den het “Stekte grønne tomater” på norsk, og var en populær film. Ikke alle forstod den gang at dette var en lesbisk kjærlighetsfilm i tillegg til å være et bisart krimdrama der sheriffen ble lurt til å spise liket han lette etter. Både jeg og Gwen mente at det var et lesbisk drama, mens et par andre jenter rundt bordet ikke kunne skjønne det. Det var ikke noen krangel, bare at ikke alle tok hintene i filmen. Ingen rundt bordet vårt hadde noe imot lesbisk kjærlighet som sådan, det var bare at de ikke skjønte den dimensjonen i filmen. Jeg husker ikke hvordan det skjedde, men Gwen og jeg, som satt ved siden av hverandre, begynte å kysse, med tunga, stort sett bare for å vise at det slettes ikke var noen big deal. Det var aller første gang jeg tungekysset en jente. De andre jentene rundt bordet bare lo litt høyt, sånn støyende russelatter, som bare blandet seg med latter og moro på de andre bordene. Det jeg merket var at å kysse Gwen, faktisk var en deal. Det var annerledes og faktisk ganske ok å kysse henne, og kysset varte nok bittelitt lenger enn begge hadde tenkt. Av en eller annen bisarr grunn husker jeg at samtalen så dreidde inn på den filmen ALLE måtte høsten 1993 – Jurassic Park.
Russebil var en greie også på 90 tallet, og det var noen busser, men noe store konsepter og temaer var ikke en greie. Jeg gikk på et gymnas, det som er studiespesialisering i dag, og jeg var rødruss, med rød russedress, og med rød russebil. Russebil var egentlig ganske lett. Vi bare kjøpte en ferdig Volkswagen Transporterbuss fra ca 1980. Alt vi trengte var å dra av reklameklistremerkene og male over et nytt strøk med rødmaling. Alt fiks ferdig, i teorien. Gwen, jeg og 5 andre jenter var sammen på russebilen, omtrent de samme som satt rundt bordet og spiste pizza som nevnt over. Vi hadde dugnad på russebilen en lørdag på senhøsten, for selv om bilen i teorien var ferdig, så måtte vi gjøre noen forbedringer, og noe skadeoppretting inni bilen. Dette gjorde vi på låven til en tante til en av oss. Vi hadde ikke vinterdekk, og ikke noe behov for å kjøre før vinteren var over, men vi ville ha ting klart når den tid kom. Jeg tror det var fordi påsken kom tidlig, og at OL ville ta litt tid. Jeg skulle uansett være med på noen dansenummer under OL. Gwen og jeg ble værende i bilen, i låven etter at de andre måtte reise for å gjøre noen endringer på selve interiøret. De andre skulle hente et sete et par mil av gårde, fordi det ene setet i bussen var ødelagt. Mens vi holdt på og hadde jobbet oss nesten ferdig, kom the stille fra Gwen. “That kiss??” Jeg frøs til, og trodde hun mente det var feil. Men hun fortsatte, med å si at det likte hun. “I kinda liked that”. Jeg svarte henne med at jeg også likte det. Både hun og jeg hadde klint med gutter på andre fester, og ble helt sikkert sett på som hetro av alle. Men mens vi sto på knærne baki russebilen, så ble det helt usagt at det ville vi gjenta, og kysset hverandre lett, deretter mer krevende. Vi begynte å ta på hverandres ansikt, og holde rundt hverandre mens vi regelrett tenåringsklinte. Jeg kjente en forsiktig hånd utenpå genseren, og lot henne kjenne på meg, og tok det som en invitasjon til å kjenne på hennes også. Vi klinte lenge, og fniste en del, mens vi befølte hverandre utenpå klærne. Men etter hvert begynte vi å løfte opp genserne og befølte hverandre på innsiden av genserne og etter hvert også på innsiden av BHene. Vi kledde ikke på noe tidspunkt av hverandre, bare klinte og befølte. Etter en stund med slik deilig, nervøs og prøvende klining åpnet jeg knappen og glidelåsen i buksa til Gwen, og akte hånda ned i trusa hennes, og rotet litt hjelpeløst rundt i hårene før jeg traff tappen. Jeg kjente hun var våt, og den lille tappen var hard som en ert. Jeg kilte tappen hennes mens vi fortsatte å kline, og hun ble veldig urolig og tungpustet etter hvert, og hun kom faktisk av det. Det hadde jeg aldri trodd, og det tror jeg ikke er spesielt vanlig i slik setting heller, men som hun senere betrodde meg, så hadde hun onanert ganske mye fra hun kom i puberteten, og var vant til å komme. Hun holdt deilig rundt meg da hun kom, og en stund etterpå. Vi fniste og lo av opptrinnet. Av en eller annen grunn stoppet vi der, hun var ikke nedi buksa mi, og ikke ba jeg henne om det heller. Vi fortsatte med oppgaven på bilen, og var ferdige med opptrinnet da de andre kom tilbake med setet.
Vi hadde en veldig dyktig turarrangør i russestyret, en ordentlig kjekkas, de fleste så langt etter, men han var litt sosialt feilkoblet og skjønte ikke hvor populær han egentlig var. Synd for han. Men han arrangerte en del russeturer, både for vår skole og i samarbeid med andre skoler. Han arrangerte også en russetur med Color Lines legendariske danskebåt Christian IV fra Oslo. Gwen ble med, men det var ikke helt rett fram. For det første var hun ett år yngre enn oss andre. Det hadde noe med utvekslingsprogrammet å gjøre. For det andre hadde hun som amerikaner og skoleelev ikke visum til Danmark, bare til Norge. Men dette her var lenge før 11 september 2001, og pass var det ingen som trengte fra Norge til Danmark. Alt vi måtte ha var oss selv. Hun hadde for eksempel ikke lov til å handle øl, eller drikke øl, men siden hun var med oss, var det ingen som tenkte på å kontrollere den ene jenta. Hun bare holdt kjeft når hun så en uniform og det var det. Helt tilfeldig ble det til at jeg og Gwen skulle dele lugar, og vår kjære råkjekke arrangør hadde skaffet dobbeltlugarer til de som ville ha det, min mor betalte det ekstra. Jeg fikk dessverre aldri pult han, men somsagt, han var kjempekjekk, men sosialt utilpass. Sist jeg snakket med han, var han like kjekk, og jobbet som skikkelig nerd med noe data. For de som ikke husker det, Color Line hadde en ferge som var en nattferge til Fredrikshavn/Hirtshals. Ferga brukte hele natten på turen ned, altså seilte sakte over og ventet utenfor havnen også til passasjerene våknet. Da vi reiste var det Christian IV som var fergen, men den ble byttet ut med Color Festival rett etter at vi var på tur. Det var ikke noe poeng i å ligge til havn før åpningstid i baconbutikkene på land. Hjemseilasen var dagseiling.
Buss var ordnet også, så vi busset til Oslo. Da vi kom om bord, og fikk utdelt lugarnøkler, dro vi på lugaren med det samme. Vi skiftet til festantrekk stort sett med det samme. Dette var midtvinters, så vi var kledd for den kalde 1994 vinteren. Jentene hadde blitt enige om kjoler, noe som stort sett passet bra, de fleste hadde jo det etter jul og nyttårsfeiring, så ingen trengte å kjøpe noe nytt. Kanskje ikke alle husker kjoler fra 1994, men om jeg sier Liz Hurleys kjole fra premieren til “Fire bryllup og en gravferd”, Whitney Houstons video og megahit “I will always love you”, eller Kate Moss sin enkle grå knelange kjole, så skjønner de fleste hvor jeg vil. Første sesong av Friends ble også spilt inn i 1994. Både Gwen og jeg hadde kjoler som var langt billigere, men etter****g av av eksemplene jeg nevnte. Slik det er i 2023 også. Vi fikk se litt hud på hverandre og smilte mer enn vi var blyge av det, men vi hadde ikke tid til noe der og da. For fest ble det selvsagt, og det ble hard fest for mange. Jeg trente ganske mye den gangen, og var litt forsiktig med hvor mye jeg drakk, men bare litt forsiktigere. Gwen, som kom fra USA og 21 årsgrense hadde ikke drukket noe alkohol før og var også litt forsiktig. De fleste av oss norske hadde vel drukket fra vi var 15-16. Lugarvorspiel var det selvsagt og like selvsagt litt å spise, og enda mer selvsagt den legendariske baren/danseområdet på båten. Slik var den tilfeldigheten at vi to litt forsiktige satt sammen, litt i utkanten av drikke/danseområdet. Det manglet ikke på tilbud fra fulle menn, verken på vår alder eller våre fedres alder, og danse gjorde vi selvsagt, men vi ble nå sittende å snakke om ting som opptok oss der og da, også sammen med andre. Jeg kjente en viss spenning av å sitte så tett med Gwen, og vi smilte mye til hverandre. Innimellom kjente jeg hennes hånd på låret mitt, og jeg hadde også en hånd på hennes. Vi holdt hverandre litt diskret i hendene også. Vi sa en masse til hverandre uten å si et ord. Da folk begynte å gå tilbake til lugarene, noen til sin egen, og noen til andres lugarer, gikk vi tilbake til vår lugar. Sammen. Vi låste oss inn, og låste døren bak oss, og ting sa pang.
Vi møtte hverandre i et meget hett kyss, uten hemninger, og med stor iver. Vi hjalp hverandre fort av med kjolene, skoene, strømpebuksene og resten. Alt ble liggende i en rotete haug på gulvet. Og vi dumpet ned på senga. Endelig fikk hendene komme uhindret til, på huden, mens vi råklinte og rullet nakne rundt i senga. Jeg grep om hennes pupper, og hun om mine. Vi trengte ikke å si noe. Vi visste at dette var første gang for begge, og vi hadde ikke noe å bevise. Vi ville ikke bli forstyrret, og vi hadde ikke sett noe stereotyp pornofilm som mer enn foreslo hva vi skulle gjøre. Alt bare skjedde, og vi nøt det. Vi fingret, og slikket pupper, lekte med fingrene over hverandres kropper, vi gned oss mot hverandre, og ja, vi slikket hverandre, og den dag i dag synes jeg rød busk er vakrere en naken mus. Vi klarte å få hverandre til å komme opptil flere ganger og vi var lykkelige.
At det ble lite søvn spilte liten rolle, mens vi var trøtte fordi vi hadde hatt oss, var ikke noen forskjell fra de som var trøtte fordi de hadde festet. Unge mennesker kommer seg lett. Noe program i land hadde ikke vår kjære arrangør laget. Det hadde vært temmelig bortkastet på en sånn gjeng. Noen dro på kneiper, andre dro på baconbutikker, og noen dro litt inn i Danmark. Hver sin lyst. Jeg var i kneipegjengen. Gwen ble med noen som skulle inn i landet, helt uten papirer på hvem hun var, og selvsagt helt ulovlig. Seilingen hjem var en trøtt affære med mange slitne elever og andre baconturister som hadde festet hardt kvelden før. Og i bussen på vei hjem, da sov jeg og Gwen i hverandres armer.
Etter OL og etter påske, ble det en del russetreff i Oslo-området, og det hente mer enn én gang at vi lurte oss litt vekk for å kline og kna. En gang på Tryvann, var bilen vår parkert helt i utkanten, og godt inne blant flere. Vi klarte igjen å snike oss vekk, og både kline og kose, med fingrene.
Gwen ble etter hvert sammen med en annen av kjekkasene fra russekullet, og de var sammen helt til han dro på befalsskolen i juli. Han jobbet i forsvaret noen år vet jeg. Hva jeg vet mer er at når vi har hatt gjenforeningsfester, noe vi har hvert femte år, med godt frammøte, så har Gwen kommet over noen ganger, og de to har knullet som kaniner en ukes tid, det på tross av at begge er gift. Hun har bosatt seg i Boston-området, med en godt betalt jobb i forsikringsbransjen.
Jeg ble i slutten av russetiden sammen med han som skulle bli min første mann.
Russetiden slutta 18. mai den gang. Noen dro på russeturer i ferien, men på eget initiativ. Min siste gang med Gwen var en gang i midten av juni, helgen før St. Hans, både hennes type og min type var bortreist, og det var også mine foreldre. Jeg hadde også dansefri. Jeg skulle egentlig ikke ha det, men jeg hadde alt da fått litt betennelse i kneet og hadde dansenekt, og gomlet NSAID. Jeg hadde mest lyst å arrangere en hjemme alene fest, men av forskjellige grunner kunne ikke det skje. Derimot så var det helt greit for Gwens vertsfamilie at hun overnattet hos meg. Vi hadde ikke dårlig tid, så vi koste oss med mat, helt sikkert Taco, men det husker jeg ikke. Vi så på en romantisk film, og gikk til sengs tidlig, men det ble en lang natt. Alt gikk rolig for seg, ikke noe frenetisk som på båten, det hele var bittersøtt, for vi visste begge at dette var siste gang. Vi elsket og gråt, koste med hverandre, trøstet hverandre og elsket igjen. Det var siste gangen jeg så henne, før en gjenforeningsfest 10 år senere. Vi hadde brevvekslet en stund, men vi gled fra hverandre. Jeg fikk snakket med henne på både 10 års festen og 15 årsfesten, men jeg forstod at hun var mer opptatt av han hun var sammen med på slutten av russetiden, og jeg var dessuten begynt å bli ganske stor på 15 årsfesten. Hun var derimot blitt veldig trent, og drev med organisert triatlon. Jeg tro ikke hun likte det hun så.
Dette ble mer melankolsk enn jeg hadde tenkt, og når jeg tenker etter, er det mange jeg savner fra den tiden, meg selv inkludert. Ved siste jubileum så jeg hvordan folk så på meg både overrasket og med litt avsky, så jeg vet ikke om jeg kommer til å dra på neste fest. Den skal arrangeres mest sannsynlig neste høst.
Ansvarsfraskrivelse: For anonymisering kan det hende at personsnavn og stedsnavn er litt justert, eller kanskje de ikke er det.
1 年 前
